Bjørn Einrem`s blogg

Våker på overvintring.

2012-01-01T18:31:00.000Z

På sen høsten trekker våkene sørover. Noen stopper langskysten av sør-Norge og blir der hele vinteren. Musvåken er en vanlig gjest mensfjellvåken er mer sjelden. Det er ikke vanlig att flere individer av fjellvåkenblir her over lengre tid slik de har gjort i år. Om den blir her hele vinterener usikkert. Så lenge mat tilgangen er god er det kanskje håp om att deblir.

Våkene er smågnager spesialister men når smågnager tilgangenminker spiser de også åtsler og bytterester etter andre rovfugler.

Fjellvåken er en vakker fugl når en får studert den på nærthold.

Musvåken har store variasjoner i fargetegningene lyse individer kan minne om fjellvåk.

Dette er imidlertid en ganske mørk variant.

Ørn

2011-12-19T01:12:00.000Z

En ny dag i ørnehytta.

Våknet om morgningen og kikket ut, det var lett snøvær dethadde nok snødd tidligere på natten for foringsplassen var dekket med ett2-3 cm. tykt snølag.

Det var for sent å gå ut og børste snøen av rådyret, ravnenvar allerede begynt å gi lyd fra seg.

Før det var skikkelig foto lys landet den første ørna, enung kongeørn som fort fant åte under snøen, den hadde nok vært her før.

En halv time senere landet neste ørn, en ung havørn somstraks gjorde krav på foringsplassen.

I timene som fulgte landet en eldre kongeørn og en voksenhavørn. Det ble mye krangling og slåssing så de fikk liten tid til å spise,ravnene holdt seg klokelig på avstand, de kom ikke ned før den voksne havørnalandet og jaget vekk de andre ørnene.

Det ble en av de bedre dagene i ørnehytta siste ørn forlotikke foringsplassen før det var helt mørkt.

Så kom sjefen på foringsplassen, da ble det orden slik at kråker og ravn våget seg tilbake

Snø

2011-12-10T23:59:00.001Z

Etter flere uker for ikke å si måneder med mye regn ogkraftig vind kom det endelig et par dager med vinter.

Tok en tur opp til ørnebua for å legge ut noe for.

Da jeg kom opp i 22 tiden om kvelden med et rådyr iryggsekken var det måneskinn og 15 cm nysnø, 2-3 minus grader.

Rundt ørnebua hadde snøen lagt seg på furuskogenog det var en trolsk stemning.

Vi startet foringen for 2 uker siden men det gikktregt i begynnelsen siste uken var det imidlertid begynt å skje noe men detkunne jo bare være ravn.

Dette ble imidlertid for fristende så jeg drog tilbaketil hytta og pakket ryggsekken med sovepose og fotoutstyr og drog opp igjen i 2tiden om natten.

I 8 tiden om morningen våknet jeg av de førsteravneskrik og ikke lenge etter var 15 -20 ravner i gang med etegilde.

En snau time senere landet 2 unge havørner og rettetter kom ei ung kongeørn. Det ble mye jaging av ravn og småkrangling ørneneinnbyrdes utover dagen.

Det ble en flott dag med lav ettermiddagssol ogvindstille.

Dagen etter ble det væromslag igjenog snøen forsvant slik vi er vant med her på sørvestlandet så det gjelder åbenytte de muligheter man har.

Kattugla

2011-06-17T23:41:00.003+01:00

Nå har jeg fulgt med kattugla siden slutten av mars.

I slutten av mai begynte ugla å være ute av kassen hele dagen. Den satt alltid i nærheten slik att den kunne se og følge med kassen. Jeg tenkte flere ganger på å ta en titt i kassen men jeg nøyde meg med å følge med ugla fra kjøkkenvinduet om kvelden. Avstanden fra kjøkkenvinduet på hytta og frem til kassen er ca. 15 meter så jeg hadde full kontroll med hva den foretok seg.

Om kvelden rett etter at det begynte å bli dårlig fotolys kommer den og stuper inn i kassen. Jeg klarte aldri å se hva den hadde med seg. Etter en kort tid i kassen kom den ut igjen. Det hendte den tok en pause på ei grein utenfor kassen.

Da den flere ganger hadde satt seg på samme greina la jeg fokus på denne plassen før det ble for mørkt . Med Nikon D3s går det greit å skru opp til 12800 iso og høyere men det nytter ikke med høy lysfølsomhet på kamera når øynene ikke klarer å se og stille fokus.

Litt ut på ettermiddagen den 10.06 kom ett lite bustehode med 2 runde mørke øyne til syne i hullet, den kikket seg undrende rundt beveget hode fra side til side på ugle vis for å fokusere.

Om kvelden den 11.06 kom ungen helt ut, den satte seg på greina utenfor kassen. Den virket ikke helt stødig der den satt. Etter en stund kom moderen og overleverte kveldsmaten antagelig en bokfink som gikk ned hel.

Dagen etter var ungen vekk men kattugla satt som vanlig å voktet kassen. Tenkte ungen satt i nærheten men fant den ikke før om kvelden da det begynte å bli mørkt, da satt den på greina utenfor kassen igjen. Trodde først att det måtte være en annen unge men har ikke funnet mer enn en unge. Nå er ungen ganske mobil den sitter mye sammen med moderen i skogen i nærheten av kassen. Om kvelden høres intense tiggelyder.

Det har vært en fin opplevelse å kunne følge uglefamilien dag for dag hele våren. Neste år monterer jeg muligens ett lite video kamera i kassen slik at familielivet kan studeres fra innsiden.

Vår

2011-04-27T23:58:00.000+01:00

Tiurleiken

Det er liksom ikke skikkelig vår før etter ett par netter/dager på tiurleiken.

I år var det etter våre forhold en stor leik. 4 tiurer og 9 – 10 røyer var aktive. Sjefen på haugen var i aktivitet hele dagen fra kl. 04 om morgningen og frem til 12 tiden, en dag helt frem til 14.30. For det meste av tiden var han opptatt med å jage bort rivalene og holde røyene samlet.

Utpå dagen forsvant imidlertid røyene opp i furutrærne der de satt og spiste furunåler, de ble antagelig lei av all hoppingen og slåssingen. Paringer hadde han ikke tid til før etter flere dager, men til slutt fikk han ett par ledige minutt og øyeblikket ble foreviget på minne brikka.

Her er noen bilder fra leiken tatt over flere dager.

Kattugla

Å følge med og lytte etter kattugla er også en vårlig aktivitet. I år flyttet jeg kattuglekassa til et nytt tre etter att den i fjor ble plyndret av mår rett før ungene skulle ut.

Etter en tid i tenkeboksen og etter å ha vurdert forskjellige ideer alt fra å sette opp mårfeller til å montere strømgjerde rundt trestammen kom jeg frem til att det enkleste måtte være å kle trestammen med glatte aluminiumsplater som måren antagelig vil ha problemer med å forsere.

Det neste var å finne et tre som sto så fritt att måren ikke kunne hoppe over fra et nærliggende tre og samtidig være så nær hytta at jeg kunne følge med om kveldene utover våren.

Det siste var litt verre men til slutt fant jeg et tre som egnet seg.

Det nye treet ble en stor furu som står 15 meter fra hytta mi. Ikke særlig fotogen plass men det fikk komme i andre rekke.

Jeg måtte imidlertid frem med motorsaga og felle en del mindre trær som kom litt for nær.

Uglene har gitt veldig lite lyd fra seg hele vinteren så jeg var litt usikker på om de fremdeles var i område og om de ville akseptere kassen som sto så nærme hytta.

Rett før påske hørte jeg sent en kveld kattugleroping i retning av kassen.

Fra i fjor så viste jeg att hunnen tok seg en tur ut av kassen ide det mørknet om kvelden

Etter 15 min med teleskopet i kjøkkenvinduet noen kvelder senere fikk jeg bekreftet mistanken, de var i gang med hekkingen. Da jeg så de to store øynene kom i åpningen på kassa ble jeg virkelig glad. Nå gleder jeg meg til å følge utviklingen utover våren.

Gammel furu med mårbeskyttelse

Hjort og sangsvaner

2011-03-31T21:45:00.001+01:00

Våren er på vei men isen på det lille tjernet er gjenstridig, normalt skulle den vært borte nå.

Det har dannet seg en smal råk langs land der en liten bekk renner ut i tjernet.

Sangsvaneparet som pleier å raste her har allerede vært her i noen dager. De beiter på vannplanter i den smale råka.

Sangsvanene er sky men de tolererer hjorten som går og beiter på myra og ute på isen bare noen få meter fra dem.

Det er fremdeles frost i bakken men i myrkanten langs tjernet begynner det å tine. Her ser det ut til at hjorten finner noen delikatesser som står igjen fra i fjor.

Elvesnella som stikker opp av isen ser ut til å falle i smak.

En liten boksekamp mellom hjortekollene.

Ørnehytta

2011-03-09T23:18:00.003Z

Det var en dårlig sesong i ørnehytta. Veiarbeid i nærområde til foringsplassen, stengte veier og mye dårlig vær gjorde foringen vanskelig.
Både kongeørna og havørna har vært fraværende store deler av vinteren.
Noen bilder er det imidlertid blitt. Det meste rene artsportretter

I slutten av februar fikk jeg låne ørnehytta til Rolf Selvig der aktiviteten var begynt å ta seg opp. Både kongeørna og havørna var aktive i tillegg til en ung hønsehauk som daglig kom på foringsplassen.
Hønsehauken kom i 9 tiden om morningen og landet på den utlagte måren. Den ”slåss” med måren en times tid, måren var imidlertid som limt til bakken. Ikke klarte den å få måren med seg heller ikke klarte den å få hull på pelsen. Det virket som om den til slutt ga opp, resten av dagen ble den sittende oppå måren og brukte den til fotvarmer.

Utpå ettermiddagen kom ei ung kongeørn og jaget hønsehauken opp i et tre.
Kongeørna angreip måren og etter en intens og ujevn kamp var det etter en times tid bare noen skinnflysser igjen av måren.

Foringsplassen samler også en del ravn.
Når den studeres på nært hold blir man fasinert av dens svarte metallglinsende fjærdrakt som skinner i blått og pupur. I disse dager er kurtisen i full gang med mange rare lyder, parallellflyging og nebb gnikking som minner om dype tunge kyss.

Rovfugler på Jæren.

2011-01-21T02:11:00.006Z

Jæren er overvintringsområde for flere av våre vanligste rovfugler.
Her er det som regel rikelig tilgang på mat.
Store flokker med kråkefugler, stær, trost og andefugler overvintrer også her.
Utover vinteren svekkes en del av disse og blir et lett bytte for hønsehauken og jaktfalken.
Hønsehauk og musvåk er vel de mest tallrike men både myrhauk, fjellvåk, jaktfalk, tårnfalk og dvergfalk observeres ofte.
En del av disse rovfuglene da spesielt hønsehauk og våkene er relativt lette å få ned på utlagt åte.
Med så mange rovfugler samlet blir det ofte krangel om maten noe som skaper muligheter for fotografen til å forevige slåsskamper, fuglenes adferd og kropsspråk.

Hønsehauken betraktes normalt som en skogens jeger men her på Jæren er den tvunget frem i åpent lende, den er tøff og enkelte individer tåler ganske mye av forstyrrelser før de forlater bytte.

Musvåken er mer forsiktig, men enkelte individer klarer å jage hønsehauken fra åte.
Mens hønsehauken er spesialist på ribbing av fugl så venter helst musvåken til hauken er ferdig med ribbinga før den jager den bort.

Jaktfalken går ikke ned på utlagt åte den er en dyktig jeger og slår byttet i flukt.
I det flate terrenget på Jæren bruker den gjerne gjerdepåler som utkikspunkt.

Havørna har også funnet ut at det er bra med mat her og det observeres stadig flere utover vinteren.

Reinsdyr i brunst

2010-09-17T23:17:00.007+01:00

Reinsdyra tilhører en liten stamme som holder til i ett isolert fjellområde i Suldal.
Selv om stammen ikke er blitt jaktet på i de senere år ser det ut som om den er i ferd med å dø ut. Fant 4 bukker som var i gang med å avgjøre styrkeforholdet. Kampene så ikke så alvorlige ut enda. Det blir nok hardere når simlene kommer.

Svalbard

2010-09-17T22:26:00.020+01:00

Det er nå 14 dager siden jeg kom hjem fra en fantastisk tur til Svalbard.
Det var godt å komme hjem å få fast fjell under beina etter en uke om bord i M/S Stockholm.
Turen er så godt beskrevet på Kjartan Trana`s blogg att det trenger ikke jeg gjøre igjen.
Det tok litt tid å gå gjennom alle bildene her kommer imidlertid ett lite utvalg.

Hakkespetter på foringsplassen.

2010-07-22T22:40:00.004+01:00

Ferietid på hytta med besøk av familie og venner er ikke den beste tiden å drive med sære fotoprosjekter. Noen timer inn i mellom på foringsplassen betraktes likevel ikke som asosialt.

Har gjennom vinteren og våren hatt gjevnlig besøk av flaggspett, gråspett og noen få besøk av hvitryggspett på foringsplassen. Flaggspetten kom for en uker siden med 2 unger.
Det er ikke det største behovet for kosttilskudd på denne årstiden men det er morsomt å få besøk av flaggspetten sammen med ungene å få observere matingen.
Har foret med gammelt brød tilsatt matfett. Brødet kuttes i små terninger og helles i en gryte med smeltet fett. Det hele blandes godt sammen og presses ned i en gammel fuglekasse uten front.

Blandingen må presses godt sammen slik at det blir en kompakt masse, da varer den en stund. Kassen henges opp når fettet er stivnet. Blandingen kan også tilsettes andre ting som frøblandinger og nøtter. Dette blir en kjempemeisebolle som varer en stund.
Dette er veldig populær mat både for spetter og meiser.

Ønskes levende bilder er det bare å lage en ramme rundt kassen.

Hubro

2010-06-11T01:02:00.007+01:00

Hubroen er vanskelig å få ned på utlagt åte men noen ganger lykkes det.
Hubroen er vanligvis nattaktiv men når nettene blir korte og hubroen har sultne unger tvinges den til å jakte i deler av døgnet da det fremdeles er litt fotolys.

Hubroen dukker opp mellom kl. 22 og 23 om kvelden og kommer sporadisk hele natten frem til sekstiden om morningen.

Det er fantastisk å sitte på 10 -12 meters hold å studere denne flotte kraftfulle ugla.
Den bryr seg lite om lyder fra kamera.
Begge foreldrene er aktive med å skaffe mat og flyr i skytteltrafikk mellom ”ribbeplassen” og reirhylla. Hvor reirhylla er er en hemmelighet hubroen har for seg selv.

Hubroen har ikke mange leveområder igjen i regionen. Stadig flere inngrep med skogsveier, hyttebygging og kraftlinjer fortrenger den fra tidligere leveområer.

Selv i naturmangfoldsåret 2010 planlegges det vindmølleparker i de siste større leveområdene for hubroen både på høg-jæren og i de nordlige deler av fylket.

Katastrofe i kattuglekassa

2010-05-20T23:36:00.004+01:00

Tragisk slutt på årets kattugleprosjekt.

Fra kjøkkenvinduet på hytta har jeg fulgt med kattugla nesten hver kveld fra begynnelsen av april. Med ny kasse og god tilgang på smågnagere så ut til å gå bra.
Planene var store, fotografering av ugla på vei inn til kassen med fjernstyrt kamera og av ungene når de kom ut. Hadde satt av resten av mai og deler av juni til dette prosjektet.

Etter en tur på morningen i dag for å sjekke en havørn lokalitet med teleskop satt jeg i 11 tiden på terrassen med en kopp kaffe.

Plutselig dukket det opp en mår på vei mot uglekassen. Jeg fikk jaget den bort før den kom inn i kassen men det var med bange anelser jeg hentet stigen og klatret opp.

Kassen var tom.
Måren hadde nok vært der om natten eller på morningen og tatt ungene og kom tilbake for å se om det var mer mat. Dette er naturens harde virkelighet men allikevel en skikkelig nedtur for kattugla og fotoprosjektet mitt.

Storsalamander. (Triturus cristatus)

2010-05-11T01:19:00.008+01:00

Det lille tjernet ligger idyllisk til på toppen av en fjellrygg ca. 450 moh. Omkranset av myr og småvokst furu.
Tjernet er grunt og har en mørk gjørmebunn noe som gjør at vannet blir fort varmt om våren når sola får noen dager på seg.
I begynnelsen av mai og noen uker fremover kommer storsalamanderen til tjernet hvor den er født for å pare seg og legge egg.
Storsalamanderen er en sjelden og truet art på disse kanter og finnes bare på et par plasser her i Suldal. Den er et nattaktivt rovdyr som lever mesteparten av sitt liv på land. Det er lite en ser til den utenom den tiden da den kan observeres i tjernet.

Hann i paringsdrakt

Hunn i paringsdrakt

Orreleiken

2010-05-04T00:10:00.004+01:00

Tradisjonen tro ble det en tur på orreleik i år også og som tidligere ble det på 1.mai.
Leiken ligger i Suldal. Turen opp er bratt, med 500 høydemeter å forsere og med en ryggsekk som er alt for tung blir ikke noen vanlig søndagstur denne gang heller.

I år hadde jeg med meg en fotokamerat på turen, en riktig ”byas” uten noen annen grunntrening enn noen makelige fototurer på jærstrendene og 3 dager i kamuflasje.
Det ble en tur som nok kommer til å sitte i beina hans en stund.
Vi kom oss opp på leiken selv om det tok dobbel så lang tid som normalt.

Etter at teltene var satt opp rigget jeg opp mikrofon for å ta opp lyd. Da det var ca. en time igjen til kveldsleiken krøp vi inn i teltene. Jeg monterte til lydopptaker og gjorde klar kamera og stativ.
Det gikk ikke lenge før jeg hørte kraftige snorkelyder fra naboteltet, så kraftige at det ville ødelegge eventuelle lydopptak eller i verste fall skremme orren når den kom.
Det landet 5-6 orrhaner som som begynte å spille, først litt forsiktig akkompagnert av snorkelyder fra teltet. Etter en stund når alle orrhanene spilte for fullt stanset snorkingen, det ble for mye bråk selv for en dødstrett ”byas”, han fikk med seg slutten av kveldsspillet.
Neste morgen kom det 6-8 orrhaner og 4-5 høner ned på leiken, en liten reduksjon fra tidligere år da det har vært 10-14 orrhaner.
Det ble ikke så mange gode bilder denne gangen da spillplassen hadde flyttet seg litt i forhold til tidligere år. Bildene jeg hadde planlagt tatt med vidvinkel og med snødekte fjell i bakgrunnen får vente til neste år.

Tiurleik

2010-04-25T23:02:00.002+01:00

Det så ikke ut til å bli noen tiurleik i år.

Da kamuflasjeteltet skulle settes opp i slutten av påsken viste det seg at skogen på leiken var tatt av en stygg skogsmaskin.
Jeg ble mildt sakt skikkelig forbanna og frustrert over norsk skogbrukspolitikk og hvordan de forvalter vår felles arv og det biologiske mangfold.

Frustrasjonen varte i flere dager helt til min fotokamerat Vidar Lunde, som har vært med på dette tiurprosjektet fra starten for flere år siden, foreslo å sette opp teltet for å finne ut om leiken hadde flyttet seg til en plass i nærheten.

Etter et par netter i teltet var en ny plass lokalisert. Det viste seg att leiken ikke hadde flyttet seg så veldig langt.

Første dag på den nye plassen ga virkelig uttelling 4 tiurer og 10-12 røyer inntok leiken kl. 4 om morningen. Det ble slåsskamper og paringer helt frem til kl.11 om formiddagen da de to siste tiurene vaklet bortover myra og forsvant inn i furuskogen.

Været i løpet av dagen varierte fra sludd og snø med kraftig vind i kastene til lettskyet himmel og vindstille. Været så ikke ut til å påvirke deltagerne på leiken, de fortsatte med sine gjøremål tildekket av snø.

Det ble en minnerik tiurleik og sitter igjen med 9 GB råfiler.

Ung-tiuren tar en hvilepause i lyngen.

Det tar på kreftene når en skal sjekke damer og slåss med gamlekara.

Paddebryllup

2010-04-20T02:07:00.002+01:00

Et sikkert vårtegn er når paddene kommer frem fra sine skjul i slutten av april og samles ved tjærnet for å føre arten videre. Ettersom flere kommer frem øker kvekkelydene i myra og ut mot tjærnet.

Det kommer enslige hanner og noen som allerede har funnet partner. Hannen har det ganske makelig, det gjelder bare å komme seg opp på ryggen av den mye større hunpadda og klamre seg fast. Han blir derved båret det siste stykke ut i tjærnet.

Været skifter fort på denne tiden av året. I snøbygene stilnet kvekkingen men forsatte straks sola kom frem.

Ventetiden er over.

2010-04-06T20:44:00.004+01:00

Kattugla på plass i den nye kassen
I går oppdaget jeg kattugla for første gang i den nye kassen.
Det har vært mye bråk om nettene i det siste, det er blitt flere lydopptak av kattuglas mange merkelige lyder. Det skal bli spennende å følge med fremover, fra kjøkkenvinduet så ser jeg rett inn i kassa noe som gir en unik mulighet til å følge med utover våren.

Mens jeg venter på kattugla

2010-03-27T23:41:00.044Z

For en uke siden hørte jeg de første ho-o-o-o-o-o fra kattugla. Det har vært en litt uvanlig vinter her på sørvestlandet med mye snø og lave temperaturer.
Kattugla som normalt kan høres sporadisk hele vinteren har vært taus helt frem til nå.

Den gamle uglekassa står fremdeles oppe i skogen.

I fjor høst laget jeg imidlertid en ny kasse en litt mer fotogen utgave.

Rett etter ferdigstillelsen var det visning. :-))

Den nye kassa står 20 m fra hytta mi og kan ses fra kjøkkenvinduet.
I går kveld hørte jeg lyder i retning av den nye kassa så nå er jeg spent på om noen flytter inn og den videre utvikling utover våren.

Kanskje kommer det ut noen slike dunballer i år også

Hønsehauk

2010-03-14T00:09:00.039Z

Det hender hønsehauken kommer innom ørnekamuflasje.
Denne var på åteplassen i nesten 3 timer.
Inn i mellom måltidene satt den å skreik, jeg fikk noen brukbare lyd og video opptak av disse seansene. http://www.youtube.com/watch?v=Qr2jEBaxhPo

Det nærmer seg hønsehaukens paringstid. Heldig er den som har ett hønsehauk par i nærheten og kanskje får muligheten til å overvære en paring.

Siste dag i Ørnehytta

2010-03-13T23:11:00.007Z

Nå har vi avsluttet foringen ved ørnehytta.

Totalt har vi hatt besøk av 10 forskjellige ørner denne sesongen, både havørn og kongeørn.

Ingen god sesong, da det har vært for mange dager uten besøk. Siste dag i ørnehytta ga imidlertid litt uttelling, da hadde jeg besøk av 2 voksne og en ung havørn.