onsdag 3. juli 2013

Fiskeørna


Sommeren 2012 ble jeg invitert til å være med på et prosjekt ved en fiskeørn lokalitet. Ut på høsten etter at fiskeørna hadde dradd sørover gikk vi i gang med å sette opp en kamuflasje i god avstand fra reirtreet. Kamuflasjen ble plassert slik at det gikk an å komme inn i den skjult av terrenget med tett vegetasjonen.
To måneder senere, etter en periode med mye nedbør og sterk vind, oppdaget vi at det meste av  det gamle reiret hadde falt ned. Det som var igjen av reiret ville mest sannsynlig falle ned i løpet av vinteren, noe som viste seg å stemme.
Ved nærmere undersøkelse viste det seg at det gamle reirtreet var ubrukelig og hele treet kunne knekke.
Vi bestemte oss for å lage nytt reir i ei stor furu som sto i nærheten. Fundamentet til det nye reiret ble laget hjemme og fraktet ut. Toppen av furua ble kappet ned til en plass med fire kraftige greiner, det nye reiret ble heist opp  og forsvarlig festet til trestammen og til de fire geinene i toppen med kraftig galvanisert stålband.
Etterpå ble det gamle reirmaterialet heist opp og flettet inn i fundamentet sammen med mose.
Vi var spente på om fiskeørna ville godta det nye reiret.
Gleden var derfor stor da vi i vår registrerte at fiskeørnparet hadde tatt det nye reiret i bruk.
I slutten av juni snek vi oss inn i kamuflasjen og kunne for første gang studere fiskeørna fra orkesterplass. Det gamle reirtreet var blitt hannens utkikksplass og slakteplass med fantastiske fotomuligheter når den kommer inn med fisk.





Fundamentet til reiret før det ble flettet greiner inn mellom spilene. Reiret er laget av 6-7 cm tjukke greiner og er ca 1.2m på tvers.

fredag 21. juni 2013

Sommernatt i Hubro-land


Å få gode bilder av den nattaktive ugla uten bruk av kunstig lys kan være en utfordring, men i de lyse nettene ved midtsommer og med sultne unger i reiret er den på vingene før det blir helt mørkt.
Starter den jakten for tidlig blir den fort oppdaget av kråker og måker noe som medfører intens mobbing.



søndag 5. mai 2013

Hønsehauk på tiurleik




Våren var sein i år  det var nesten full vinter til langt ut i april, det var nok årsaken til at ”høneuka” kom en uke senere enn vanlig. Kattugla lå også etter skjema med nesten 3 uker men nå ligger det 2 egg i kassen.

Det var bare 10 -12 røyer på leiken i år mot 20 i fjor. Sjefen på leiken hadde full kontroll på de 2 andre  tiurene. De ble straks jaget når de forsøkte å nærme seg leiken, det ble nesten aldri slåsskamper de var livredde når han kom.
Hønsehauken var mer plagsom for ham. Når den dukket opp stivnet røyene og ble stående urørlige  i lenger tid til de som på signal hev seg på vingene og forsvant ut av leiken. Sjefen sto igjen med oppblåst fjærdrakt og senkede vinger klar til kamp.
Hønsehauken sitter i et tre noen meter unna, den gjør et par angrepsforsøk  der den kommer mot tiuren med beina senket uten at tiuren viker. Hønsehauken gir opp og forsvinner, leiken er over for denne dagen.