Fiskeørna

Sommeren 2012 ble jeg invitert til å være med på et prosjekt ved en fiskeørn lokalitet. Ut på høsten etter at fiskeørna hadde dradd sørover gikk vi i gang med å sette opp en kamuflasje i god avstand fra reirtreet. Kamuflasjen ble plassert slik at det gikk an å komme inn i den skjult av terrenget med tett vegetasjonen.

To måneder senere, etter en periode med mye nedbør og sterk vind, oppdaget vi at det meste av  det gamle reiret hadde falt ned. Det som var igjen av reiret ville mest sannsynlig falle ned i løpet av vinteren, noe som viste seg å stemme.

Ved nærmere undersøkelse viste det seg at det gamle reirtreet var ubrukelig og hele treet kunne knekke.

Vi bestemte oss for å lage nytt reir i ei stor furu som sto i nærheten. Fundamentet til det nye reiret ble laget hjemme og fraktet ut. Toppen av furua ble kappet ned til en plass med fire kraftige greiner, det nye reiret ble heist opp  og forsvarlig festet til trestammen og til de fire geinene i toppen med kraftig galvanisert stålband.

Etterpå ble det gamle reirmaterialet heist opp og flettet inn i fundamentet sammen med mose.

Vi var spente på om fiskeørna ville godta det nye reiret.

Gleden var derfor stor da vi i vår registrerte at fiskeørnparet hadde tatt det nye reiret i bruk.

I slutten av juni snek vi oss inn i kamuflasjen og kunne for første gang studere fiskeørna fra orkesterplass. Det gamle reirtreet var blitt hannens utkikksplass og slakteplass med fantastiske fotomuligheter når den kommer inn med fisk.

Fundamentet til reiret før det ble flettet greiner inn mellom spilene. Reiret er laget av 6-7 cm tjukke greiner og er ca 1.2m på tvers.

Sommernatt i Hubro-land

Å få gode bilder av den nattaktive ugla uten bruk av kunstig lys kan være en utfordring, men i de lyse nettene ved midtsommer og med sultne unger i reiret er den på vingene før det blir helt mørkt.

Starter den jakten for tidlig blir den fort oppdaget av kråker og måker noe som medfører intens mobbing.

Hønsehauk på tiurleik

Våren var sein i år  det var nesten full vinter til langt ut i april, det var nok årsaken til at ”høneuka” kom en uke senere enn vanlig. Kattugla lå også etter skjema med nesten 3 uker men nå ligger det 2 egg i kassen.

Det var bare 10 -12 røyer på leiken i år mot 20 i fjor. Sjefen på leiken hadde full kontroll på de 2 andre  tiurene. De ble straks jaget når de forsøkte å nærme seg leiken, det ble nesten aldri slåsskamper de var livredde når han kom.

Hønsehauken var mer plagsom for ham. Når den dukket opp stivnet røyene og ble stående urørlige  i lenger tid til de som på signal hev seg på vingene og forsvant ut av leiken. Sjefen sto igjen med oppblåst fjærdrakt og senkede vinger klar til kamp.

Hønsehauken sitter i et tre noen meter unna, den gjør et par angrepsforsøk  der den kommer mot tiuren med beina senket uten at tiuren viker. Hønsehauken gir opp og forsvinner, leiken er over for denne dagen.

Vandrefalken

Jeg  har lenge hatt ønske om å  finne en vandrefalk lokalitet i nærmiljøet.

I år lyktes det, ved en tilfeldighet fikk jeg vite om en ørne observasjon på en plass som jeg var sikker på ikke var tilholdssted for ørn. Det viste seg å være riktig. Etter å ha tatt ”ørna” i nærmere øyesyn viste det seg å være vandrefalk.

Fra å være nærmest utryddet på 70 tallet er bestanden nå økende.

Gamle hekkeplasser som har stått tomme i over 40 år tas nå i bruk.

Vandrefalkene hadde fått frem en unge som hadde forlatt reirhylla og var begynt å fly rundt i fjellveggen og i område rundt. Jeg fulgte med falkene i teleskopet og i løpet av 2 uker  med 2-3 timers observasjon hver dag fikk jeg kartlagt utkikkspunkter  og ribbeplasser.

Etter en stund visste jeg hvor de hadde de mest brukte plassene der ungen ble matet og senere fikk overlevert byttet fra foreldrene.

En av de voksne vandrefalkene satt alltid i nærheten og fulgte med ungen.

Ei havørn som uforvarende kom for nær fjellveggen ble øyeblikkelig angrepet av begge de voksne falkene, havørna endret kursen og kom seg unna.

Til slutt var det ei fjellhylle som skilte seg ut, den var i enden av fjellveggen og helt på toppen. Den ble brukt som ribbeplass og utkikkspunkt for både for ungen og de voksne.

Etter et par rekognoseringsturer opp i fjellet fant jeg en grei vei opp og plass til å sette opp et lite telt med utsikt til fjellhylla i en avstand på 14-15 m. Det skulle også være mulig å komme frem til teltet uten å bli observert hvis falkene var på fjellhylla, noe som i ettertid viste seg å være vanskelig (falkeblikk). Senere gikk jeg opp i mørket.

Det var tydelig att fjellhylla var mye brukt, det var dun og avrevne vingefjær over hele hylla. Mye av fjærene stammet fra kråker som det er en del av i område.

Første dag i teltet så jeg ikke noe til falkene. Neste dag kom den unge vandrefalken ned på hylla den fant ei delvis ferdig ribbet kråke som den gikk i gang med å spise. Den satt på hylla og spiste i over en time før den pusset nebbet og gikk ytterst på fjellhylla og beundret utsikten. Jeg satt igjen med nesten 200 bilder.

Det å sitte så nær en vandrefalk som ribber og fortære bytte uten att falken reagerte på mitt nærvær eller lyden fra kamera var en fasinerende opplevelse.

Noen dager senere kom en av de voksne ned på hylla og satt seg til å ribbe ei kråke så fjæra føk.

Jeg våget ikke å bevege objektivet da denne vaktsomme fuglen ville observert den minste bevegelse. Jeg flyttet bare fokuspunktet i kamera slik att jeg fikk fokus på hodet.

Mens jeg venter på kattugla.

Kattugla har nå lagt på egg i snart 27 dager, det er 3 egg i kassen og de vil ifølge mine beregninger klekke i løpet av et par dager. I år plasserte jeg et videokamera i kassen og overfører lyd og bilde med kabel frem til hytta.

Jeg har koblet det til et lite fjernsyn og har dermed full kontroll på utviklingen i kassen.

Det hender ikke så mye om dagen men om kvelden begynner hun å våkne.

Hun pleier å ta seg en rask tur ut av kassen når det mørkner ute.

Hannen har også noen korte turer innom med mat. Det blir mye mus han kommer med men også stålorm og andre ting står på menyen.

Etter klekking blir det flere muligheter til å få bilder, da må de bruke større deler av døgnet til å skaffe mat samtidig som den lyse delen av døgnet blir lengre.

Den nye kassen er laget av en hul trestamme med et naturlig hull i siden.

Dette var et tre som var tatt ned i forbindelse med veiutbygning og har muligens vært bolig for kattugle tidligere også.

Kassen innvendig.

Avfotografert TV skjerm noe som ikke var helt enkelt.

Mens jeg venter på att det skal skje noe i ugle-kassen har jeg gått gjennom bildearkivet fra ettervinteren og våren og legger ut noen bilder fra dette.

Myrhauk på jakt

Fjellvåk i glideflukt

Skjære i farta.

Tiurleiken

I år samlet det seg ekstra mange røyer på leiken, opp mot 20 stykker de siste dagene.

Sjefen hadde hele tiden full kontroll på leiken og de 4 konkurrentene ble grundig jaget bare de nærmet seg kollen som leiken foregikk på. 

Noen dager i begynnelsen av høneuka var hønsehauken på besøk i 8 -9 tiden om morgningen. Dette skjedde flere dager på rad noe som forårsaket en brå slutt på leiken disse dagene.

Fra 18-19 frem mot 24 april økte det på med røyer. Den 24 april kulminerte det, mens det tidligere bare hadde vært noen få paringer satte han nå i gang med rene orgiet.

Mellom paringene måtte han jage konkurrentene som var blitt merkbart mer pågående.

Det var tydelig att dette tok på kreftene, når det nærmet seg 11 tiden på formiddagen var det så vidt han klarte å bestige røyene og konkurrentene fikk mer eller mindre fritt spillerom.

Den siste røya ga han opp, hun ble stående igjen på leiken mens han ruslet gryntende forbi teltet mitt og forsvant i skogen.

Vaktsomme blikk, hønsehauken har besøkt leiken flere ganger men denne gangen var det nok bare falsk alarm.

Våker på overvintring.

På sen høsten trekker våkene sørover. Noen stopper langs kysten av sør-Norge og blir der hele vinteren. Musvåken er en vanlig gjest mens fjellvåken er mer sjelden. Det er ikke vanlig att flere individer av fjellvåken blir her over lengre tid slik de har gjort i år. Om den blir her hele vinteren er usikkert. Så lenge mat tilgangen er god er det kanskje håp om att de blir.

Våkene er smågnager spesialister men når smågnager tilgangen minker spiser de også åtsler og bytterester etter andre rovfugler.

Fjellvåken er en vakker fugl når en får studert den på nært hold.

 

Musvåken har store variasjoner i fargetegningene lyse individer kan minne om fjellvåk.

Dette er imidlertid en ganske mørk variant.