Ørn

En ny dag i ørnehytta.

Våknet om morgningen og kikket ut, det var lett snøvær det hadde nok snødd tidligere på natten for foringsplassen var dekket med ett 2-3 cm. tykt snølag.

Det var for sent å gå ut og børste snøen av rådyret, ravnen var allerede begynt å gi lyd fra seg.

Før det var skikkelig foto lys landet den første ørna, en ung kongeørn som fort fant åte under snøen, den hadde nok vært her før.

En halv time senere landet neste ørn, en ung havørn som straks gjorde krav på foringsplassen.

I timene som fulgte landet en eldre kongeørn og en voksen havørn. Det ble mye krangling og slåssing så de fikk liten tid til å spise, ravnene holdt seg klokelig på avstand, de kom ikke ned før den voksne havørna landet og jaget vekk de andre ørnene.

Det ble en av de bedre dagene i ørnehytta siste ørn forlot ikke foringsplassen før det var helt mørkt.

Så kom sjefen på foringsplassen, da ble det orden slik at kråker og ravn våget seg tilbake

Snø

Etter flere uker for ikke å si måneder med mye regn og kraftig vind kom det endelig et par dager med vinter.

Tok en tur opp til ørnebua for å legge ut noe for.

Da jeg kom opp i 22 tiden om kvelden med et rådyr i ryggsekken var det måneskinn og 15 cm nysnø, 2-3 minus grader. 

Rundt ørnebua hadde snøen lagt seg på  furuskogen og det var en trolsk stemning. 

Vi startet foringen for 2 uker siden men det gikk tregt i begynnelsen siste uken var det imidlertid begynt å skje noe men det kunne jo bare være ravn.

Dette ble imidlertid for fristende så jeg drog tilbake til hytta og pakket ryggsekken med sovepose og fotoutstyr og drog opp igjen i 2 tiden om natten.

I 8 tiden om morningen våknet jeg av de første ravneskrik og ikke lenge etter var 15 -20 ravner i gang med etegilde.

En snau time senere landet 2 unge havørner og rett etter kom ei ung kongeørn. Det ble mye jaging av ravn og småkrangling ørnene innbyrdes utover dagen. 

Det ble en flott dag med lav ettermiddagssol og vindstille.

Dagen etter ble det væromslag igjen og snøen forsvant slik vi er vant med her på sørvestlandet så det gjelder å benytte de muligheter man har.

Kattugla

Nå har jeg fulgt med kattugla siden slutten av mars.

I slutten av mai begynte ugla å være ute av kassen hele dagen. Den satt alltid i nærheten slik att den kunne se og følge med kassen. Jeg tenkte flere ganger på å ta en titt i kassen men jeg nøyde meg med å følge med ugla fra kjøkkenvinduet om kvelden. Avstanden fra kjøkkenvinduet på hytta og frem til kassen er ca. 15 meter så jeg hadde full kontroll med hva den foretok seg. 

Om kvelden rett etter at det begynte å bli dårlig fotolys kommer den og stuper inn i kassen. Jeg klarte aldri å se hva den hadde med seg. Etter en kort tid i kassen kom den ut igjen. Det hendte den tok en pause på ei grein utenfor kassen.

Da den flere ganger hadde satt seg på samme greina la jeg fokus på denne plassen før det ble for mørkt . Med Nikon D3s går det greit å skru opp til 12800 iso og høyere men det nytter ikke med høy lysfølsomhet på kamera når øynene ikke klarer å se og stille fokus.

Litt ut på ettermiddagen den 10.06 kom ett lite bustehode med 2 runde mørke øyne til syne i hullet, den kikket seg undrende rundt  beveget hode fra side til side på ugle vis for å fokusere.  

Om kvelden den 11.06 kom ungen helt ut, den satte seg på greina utenfor kassen. Den virket ikke helt stødig der den satt. Etter en stund kom moderen og overleverte kveldsmaten antagelig en bokfink som gikk ned hel.

Dagen etter var ungen vekk  men kattugla satt som vanlig å voktet kassen. Tenkte ungen satt i nærheten men fant den ikke før om kvelden da det begynte å bli mørkt, da satt den på greina utenfor kassen igjen. Trodde først att det måtte være en annen unge men har ikke funnet mer enn en unge. Nå er ungen ganske mobil den sitter mye sammen med moderen i skogen i nærheten av kassen. Om kvelden høres intense tiggelyder. 

Det har vært en fin opplevelse å kunne følge uglefamilien dag for dag hele våren. Neste år monterer jeg muligens ett lite video kamera i kassen slik at familielivet kan studeres fra innsiden.

Vår

Tiurleiken

Det er liksom ikke skikkelig vår før  etter ett par netter/dager på  tiurleiken. 

I år var det etter våre forhold en stor leik. 4 tiurer og 9 – 10 røyer var aktive. Sjefen på haugen var i aktivitet hele dagen fra kl. 04  om morgningen og frem til 12 tiden, en dag helt frem til 14.30. For det meste av tiden var han opptatt med å jage bort rivalene og holde røyene samlet.

Utpå dagen forsvant imidlertid røyene opp i furutrærne der de satt og spiste furunåler, de ble antagelig lei av all hoppingen og slåssingen. Paringer hadde han ikke tid til før etter flere dager, men til slutt fikk han ett par ledige minutt og øyeblikket ble foreviget på minne brikka. 

Her er noen bilder fra leiken tatt over flere dager.

Kattugla

Å følge med og lytte etter kattugla er også en vårlig aktivitet. I år flyttet jeg kattuglekassa til et nytt tre etter att den i fjor ble plyndret av mår rett før ungene skulle ut.

Etter en tid i tenkeboksen og etter å ha vurdert forskjellige ideer alt fra å sette opp mårfeller til å montere strømgjerde rundt trestammen kom jeg frem til att det enkleste måtte være å kle trestammen med glatte aluminiumsplater som måren antagelig vil ha problemer med å forsere.

Det neste var å finne et tre som sto så fritt att måren ikke kunne hoppe over fra et nærliggende tre og samtidig være så nær hytta at jeg kunne følge med om kveldene utover våren.

Det siste var litt verre men til slutt fant jeg et tre som egnet seg.

Det nye treet ble en stor furu som står 15 meter fra hytta mi. Ikke særlig fotogen plass men det fikk komme i andre rekke.

Jeg måtte imidlertid frem med motorsaga og felle en del mindre trær som kom litt for nær.

Uglene har gitt veldig lite lyd fra seg hele vinteren så jeg var litt usikker på om de fremdeles var i område og om de ville akseptere kassen som sto så nærme hytta.

Rett før påske hørte jeg sent en kveld kattugleroping i retning av kassen.

Fra i fjor så viste jeg att hunnen tok seg en tur ut av kassen ide det mørknet om kvelden

Etter 15 min med teleskopet i kjøkkenvinduet noen kvelder senere fikk jeg bekreftet mistanken, de var i gang med hekkingen. Da jeg så de to store øynene kom i åpningen på kassa ble jeg virkelig glad. Nå gleder jeg meg til å følge utviklingen utover våren.

Gammel furu med mårbeskyttelse

Hjort og sangsvaner

Våren er på vei men isen på det lille tjernet er gjenstridig, normalt skulle den vært borte nå.

Det har dannet seg en smal råk langs land der en liten bekk renner ut i tjernet.

Sangsvaneparet som pleier å raste her har allerede vært her i noen dager. De beiter på vannplanter i den smale råka.

Sangsvanene er sky men de tolererer hjorten som går og beiter på myra og ute på isen bare noen få meter fra dem.

Det er fremdeles frost i bakken men i myrkanten langs tjernet begynner det å tine. Her ser det ut til at hjorten finner noen delikatesser som står igjen fra i fjor.

Elvesnella som stikker opp av isen ser ut til å falle i smak.

En liten boksekamp mellom hjortekollene.

Ørnehytta

Det var en dårlig sesong i ørnehytta. Veiarbeid i nærområde til foringsplassen, stengte veier og mye dårlig vær gjorde foringen vanskelig.
Både kongeørna og havørna har vært fraværende store deler av vinteren.
Noen bilder er det imidlertid blitt. Det meste rene artsportretter

I slutten av februar fikk jeg låne ørnehytta til Rolf Selvig der aktiviteten var begynt å ta seg opp. Både kongeørna og havørna var aktive i tillegg til en ung hønsehauk som daglig kom på foringsplassen.
Hønsehauken kom i 9 tiden om morningen og landet på den utlagte måren. Den ”slåss” med måren en times tid, måren var imidlertid som limt til bakken. Ikke klarte den å få måren med seg heller ikke klarte den å få hull på pelsen. Det virket som om den til slutt ga opp, resten av dagen ble den sittende oppå måren og brukte den til fotvarmer.

Utpå ettermiddagen kom ei ung kongeørn og jaget hønsehauken opp i et tre.
Kongeørna angreip måren og etter en intens og ujevn kamp var det etter en times tid bare noen skinnflysser igjen av måren.

Foringsplassen samler også en del ravn.
Når den studeres på nært hold blir man fasinert av dens svarte metallglinsende fjærdrakt som skinner i  blått og pupur. I disse dager er kurtisen i full gang med mange rare lyder, parallellflyging og nebb gnikking som minner om dype tunge kyss.