torsdag 20. mai 2010

Katastrofe i kattuglekassa

Tragisk slutt på årets kattugleprosjekt.


Fra kjøkkenvinduet på hytta har jeg fulgt med kattugla nesten hver kveld fra begynnelsen av april. Med ny kasse og god tilgang på smågnagere så ut til å gå bra.
Planene var store, fotografering av ugla på vei inn til kassen med fjernstyrt kamera og av ungene når de kom ut. Hadde satt av resten av mai og deler av juni til dette prosjektet.

Etter en tur på morningen i dag for å sjekke en havørn lokalitet med teleskop satt jeg i 11 tiden på terrassen med en kopp kaffe.
Plutselig dukket det opp en mår på vei mot uglekassen. Jeg fikk jaget den bort før den kom inn i kassen men det var med bange anelser jeg hentet stigen og klatret opp.
Kassen var tom.
Måren hadde nok vært der om natten eller på morningen og tatt ungene og kom tilbake for å se om det var mer mat. Dette er naturens harde virkelighet men allikevel en skikkelig nedtur for kattugla og fotoprosjektet mitt.

tirsdag 11. mai 2010

Storsalamander. (Triturus cristatus)












Det lille tjernet ligger idyllisk til på toppen av en fjellrygg ca. 450 moh. Omkranset av myr og småvokst furu.
Tjernet er grunt og har en mørk gjørmebunn noe som gjør at vannet blir fort varmt om våren når sola får noen dager på seg.
I begynnelsen av mai og noen uker fremover kommer storsalamanderen til tjernet hvor den er født for å pare seg og legge egg.
Storsalamanderen er en sjelden og truet art på disse kanter og finnes bare på et par plasser her i Suldal. Den er et nattaktivt rovdyr som lever mesteparten av sitt liv på land. Det er lite en ser til den utenom den tiden da den kan observeres i tjernet.


Hann i paringsdrakt




Hunn i paringsdrakt

tirsdag 4. mai 2010

Orreleiken














Tradisjonen tro ble det en tur på orreleik i år også og som tidligere ble det på 1.mai.
Leiken ligger i Suldal. Turen opp er bratt, med 500 høydemeter å forsere og med en ryggsekk som er alt for tung blir ikke noen vanlig søndagstur denne gang heller.

I år hadde jeg med meg en fotokamerat på turen, en riktig ”byas” uten noen annen grunntrening enn noen makelige fototurer på jærstrendene og 3 dager i kamuflasje.
Det ble en tur som nok kommer til å sitte i beina hans en stund.
Vi kom oss opp på leiken selv om det tok dobbel så lang tid som normalt.







































Etter at teltene var satt opp rigget jeg opp mikrofon for å ta opp lyd. Da det var ca. en time igjen til kveldsleiken krøp vi inn i teltene. Jeg monterte til lydopptaker og gjorde klar kamera og stativ.
Det gikk ikke lenge før jeg hørte kraftige snorkelyder fra naboteltet, så kraftige at det ville ødelegge eventuelle lydopptak eller i verste fall skremme orren når den kom.
Det landet 5-6 orrhaner som som begynte å spille, først litt forsiktig akkompagnert av snorkelyder fra teltet. Etter en stund når alle orrhanene spilte for fullt stanset snorkingen, det ble for mye bråk selv for en dødstrett ”byas”, han fikk med seg slutten av kveldsspillet.
Neste morgen kom det 6-8 orrhaner og 4-5 høner ned på leiken, en liten reduksjon fra tidligere år da det har vært 10-14 orrhaner.
Det ble ikke så mange gode bilder denne gangen da spillplassen hadde flyttet seg litt i forhold til tidligere år. Bildene jeg hadde planlagt tatt med vidvinkel og med snødekte fjell i bakgrunnen får vente til neste år.