Hønsehauk på tiurleik

Våren var sein i år  det var nesten full vinter til langt ut i april, det var nok årsaken til at ”høneuka” kom en uke senere enn vanlig. Kattugla lå også etter skjema med nesten 3 uker men nå ligger det 2 egg i kassen.

Det var bare 10 -12 røyer på leiken i år mot 20 i fjor. Sjefen på leiken hadde full kontroll på de 2 andre  tiurene. De ble straks jaget når de forsøkte å nærme seg leiken, det ble nesten aldri slåsskamper de var livredde når han kom.

Hønsehauken var mer plagsom for ham. Når den dukket opp stivnet røyene og ble stående urørlige  i lenger tid til de som på signal hev seg på vingene og forsvant ut av leiken. Sjefen sto igjen med oppblåst fjærdrakt og senkede vinger klar til kamp.

Hønsehauken sitter i et tre noen meter unna, den gjør et par angrepsforsøk  der den kommer mot tiuren med beina senket uten at tiuren viker. Hønsehauken gir opp og forsvinner, leiken er over for denne dagen.

Tiurleiken

I år samlet det seg ekstra mange røyer på leiken, opp mot 20 stykker de siste dagene.

Sjefen hadde hele tiden full kontroll på leiken og de 4 konkurrentene ble grundig jaget bare de nærmet seg kollen som leiken foregikk på. 

Noen dager i begynnelsen av høneuka var hønsehauken på besøk i 8 -9 tiden om morgningen. Dette skjedde flere dager på rad noe som forårsaket en brå slutt på leiken disse dagene.

Fra 18-19 frem mot 24 april økte det på med røyer. Den 24 april kulminerte det, mens det tidligere bare hadde vært noen få paringer satte han nå i gang med rene orgiet.

Mellom paringene måtte han jage konkurrentene som var blitt merkbart mer pågående.

Det var tydelig att dette tok på kreftene, når det nærmet seg 11 tiden på formiddagen var det så vidt han klarte å bestige røyene og konkurrentene fikk mer eller mindre fritt spillerom.

Den siste røya ga han opp, hun ble stående igjen på leiken mens han ruslet gryntende forbi teltet mitt og forsvant i skogen.

Vaktsomme blikk, hønsehauken har besøkt leiken flere ganger men denne gangen var det nok bare falsk alarm.

Vår

Tiurleiken

Det er liksom ikke skikkelig vår før  etter ett par netter/dager på  tiurleiken. 

I år var det etter våre forhold en stor leik. 4 tiurer og 9 – 10 røyer var aktive. Sjefen på haugen var i aktivitet hele dagen fra kl. 04  om morgningen og frem til 12 tiden, en dag helt frem til 14.30. For det meste av tiden var han opptatt med å jage bort rivalene og holde røyene samlet.

Utpå dagen forsvant imidlertid røyene opp i furutrærne der de satt og spiste furunåler, de ble antagelig lei av all hoppingen og slåssingen. Paringer hadde han ikke tid til før etter flere dager, men til slutt fikk han ett par ledige minutt og øyeblikket ble foreviget på minne brikka. 

Her er noen bilder fra leiken tatt over flere dager.

Kattugla

Å følge med og lytte etter kattugla er også en vårlig aktivitet. I år flyttet jeg kattuglekassa til et nytt tre etter att den i fjor ble plyndret av mår rett før ungene skulle ut.

Etter en tid i tenkeboksen og etter å ha vurdert forskjellige ideer alt fra å sette opp mårfeller til å montere strømgjerde rundt trestammen kom jeg frem til att det enkleste måtte være å kle trestammen med glatte aluminiumsplater som måren antagelig vil ha problemer med å forsere.

Det neste var å finne et tre som sto så fritt att måren ikke kunne hoppe over fra et nærliggende tre og samtidig være så nær hytta at jeg kunne følge med om kveldene utover våren.

Det siste var litt verre men til slutt fant jeg et tre som egnet seg.

Det nye treet ble en stor furu som står 15 meter fra hytta mi. Ikke særlig fotogen plass men det fikk komme i andre rekke.

Jeg måtte imidlertid frem med motorsaga og felle en del mindre trær som kom litt for nær.

Uglene har gitt veldig lite lyd fra seg hele vinteren så jeg var litt usikker på om de fremdeles var i område og om de ville akseptere kassen som sto så nærme hytta.

Rett før påske hørte jeg sent en kveld kattugleroping i retning av kassen.

Fra i fjor så viste jeg att hunnen tok seg en tur ut av kassen ide det mørknet om kvelden

Etter 15 min med teleskopet i kjøkkenvinduet noen kvelder senere fikk jeg bekreftet mistanken, de var i gang med hekkingen. Da jeg så de to store øynene kom i åpningen på kassa ble jeg virkelig glad. Nå gleder jeg meg til å følge utviklingen utover våren.

Gammel furu med mårbeskyttelse

Tiurleik

Det så ikke ut til å bli noen tiurleik i år.

Da kamuflasjeteltet skulle settes opp i slutten av påsken viste det seg at skogen på leiken var tatt av en stygg skogsmaskin.
Jeg ble mildt sakt skikkelig forbanna og frustrert over norsk skogbrukspolitikk og hvordan de forvalter vår felles arv og det biologiske mangfold.

Frustrasjonen varte i flere dager helt til min fotokamerat Vidar Lunde, som har vært med på dette tiurprosjektet fra starten for flere år siden, foreslo å sette opp teltet for å finne ut om leiken hadde flyttet seg til en plass i nærheten.

Etter et par netter i teltet var en ny plass lokalisert. Det viste seg att leiken ikke hadde flyttet seg så veldig langt.

Første dag på den nye plassen ga virkelig uttelling 4 tiurer og 10-12 røyer inntok leiken kl. 4 om morningen. Det ble slåsskamper og paringer helt frem til kl.11 om formiddagen da de to siste tiurene vaklet bortover myra og forsvant inn i furuskogen.

Været i løpet av dagen varierte fra sludd og snø med kraftig vind i kastene til lettskyet himmel og vindstille. Været så ikke ut til å påvirke deltagerne på leiken, de fortsatte med sine gjøremål tildekket av snø.

Det ble en minnerik tiurleik og sitter igjen med 9 GB råfiler.

Ung-tiuren tar en hvilepause i lyngen.

Det tar på kreftene når en skal sjekke damer og slåss med gamlekara.