Sommernatt i Hubro-land

Å få gode bilder av den nattaktive ugla uten bruk av kunstig lys kan være en utfordring, men i de lyse nettene ved midtsommer og med sultne unger i reiret er den på vingene før det blir helt mørkt.

Starter den jakten for tidlig blir den fort oppdaget av kråker og måker noe som medfører intens mobbing.

Vandrefalken

Jeg  har lenge hatt ønske om å  finne en vandrefalk lokalitet i nærmiljøet.

I år lyktes det, ved en tilfeldighet fikk jeg vite om en ørne observasjon på en plass som jeg var sikker på ikke var tilholdssted for ørn. Det viste seg å være riktig. Etter å ha tatt ”ørna” i nærmere øyesyn viste det seg å være vandrefalk.

Fra å være nærmest utryddet på 70 tallet er bestanden nå økende.

Gamle hekkeplasser som har stått tomme i over 40 år tas nå i bruk.

Vandrefalkene hadde fått frem en unge som hadde forlatt reirhylla og var begynt å fly rundt i fjellveggen og i område rundt. Jeg fulgte med falkene i teleskopet og i løpet av 2 uker  med 2-3 timers observasjon hver dag fikk jeg kartlagt utkikkspunkter  og ribbeplasser.

Etter en stund visste jeg hvor de hadde de mest brukte plassene der ungen ble matet og senere fikk overlevert byttet fra foreldrene.

En av de voksne vandrefalkene satt alltid i nærheten og fulgte med ungen.

Ei havørn som uforvarende kom for nær fjellveggen ble øyeblikkelig angrepet av begge de voksne falkene, havørna endret kursen og kom seg unna.

Til slutt var det ei fjellhylle som skilte seg ut, den var i enden av fjellveggen og helt på toppen. Den ble brukt som ribbeplass og utkikkspunkt for både for ungen og de voksne.

Etter et par rekognoseringsturer opp i fjellet fant jeg en grei vei opp og plass til å sette opp et lite telt med utsikt til fjellhylla i en avstand på 14-15 m. Det skulle også være mulig å komme frem til teltet uten å bli observert hvis falkene var på fjellhylla, noe som i ettertid viste seg å være vanskelig (falkeblikk). Senere gikk jeg opp i mørket.

Det var tydelig att fjellhylla var mye brukt, det var dun og avrevne vingefjær over hele hylla. Mye av fjærene stammet fra kråker som det er en del av i område.

Første dag i teltet så jeg ikke noe til falkene. Neste dag kom den unge vandrefalken ned på hylla den fant ei delvis ferdig ribbet kråke som den gikk i gang med å spise. Den satt på hylla og spiste i over en time før den pusset nebbet og gikk ytterst på fjellhylla og beundret utsikten. Jeg satt igjen med nesten 200 bilder.

Det å sitte så nær en vandrefalk som ribber og fortære bytte uten att falken reagerte på mitt nærvær eller lyden fra kamera var en fasinerende opplevelse.

Noen dager senere kom en av de voksne ned på hylla og satt seg til å ribbe ei kråke så fjæra føk.

Jeg våget ikke å bevege objektivet da denne vaktsomme fuglen ville observert den minste bevegelse. Jeg flyttet bare fokuspunktet i kamera slik att jeg fikk fokus på hodet.

Tiurleiken

I år samlet det seg ekstra mange røyer på leiken, opp mot 20 stykker de siste dagene.

Sjefen hadde hele tiden full kontroll på leiken og de 4 konkurrentene ble grundig jaget bare de nærmet seg kollen som leiken foregikk på. 

Noen dager i begynnelsen av høneuka var hønsehauken på besøk i 8 -9 tiden om morgningen. Dette skjedde flere dager på rad noe som forårsaket en brå slutt på leiken disse dagene.

Fra 18-19 frem mot 24 april økte det på med røyer. Den 24 april kulminerte det, mens det tidligere bare hadde vært noen få paringer satte han nå i gang med rene orgiet.

Mellom paringene måtte han jage konkurrentene som var blitt merkbart mer pågående.

Det var tydelig att dette tok på kreftene, når det nærmet seg 11 tiden på formiddagen var det så vidt han klarte å bestige røyene og konkurrentene fikk mer eller mindre fritt spillerom.

Den siste røya ga han opp, hun ble stående igjen på leiken mens han ruslet gryntende forbi teltet mitt og forsvant i skogen.

Vaktsomme blikk, hønsehauken har besøkt leiken flere ganger men denne gangen var det nok bare falsk alarm.

Kattugla

Nå har jeg fulgt med kattugla siden slutten av mars.

I slutten av mai begynte ugla å være ute av kassen hele dagen. Den satt alltid i nærheten slik att den kunne se og følge med kassen. Jeg tenkte flere ganger på å ta en titt i kassen men jeg nøyde meg med å følge med ugla fra kjøkkenvinduet om kvelden. Avstanden fra kjøkkenvinduet på hytta og frem til kassen er ca. 15 meter så jeg hadde full kontroll med hva den foretok seg. 

Om kvelden rett etter at det begynte å bli dårlig fotolys kommer den og stuper inn i kassen. Jeg klarte aldri å se hva den hadde med seg. Etter en kort tid i kassen kom den ut igjen. Det hendte den tok en pause på ei grein utenfor kassen.

Da den flere ganger hadde satt seg på samme greina la jeg fokus på denne plassen før det ble for mørkt . Med Nikon D3s går det greit å skru opp til 12800 iso og høyere men det nytter ikke med høy lysfølsomhet på kamera når øynene ikke klarer å se og stille fokus.

Litt ut på ettermiddagen den 10.06 kom ett lite bustehode med 2 runde mørke øyne til syne i hullet, den kikket seg undrende rundt  beveget hode fra side til side på ugle vis for å fokusere.  

Om kvelden den 11.06 kom ungen helt ut, den satte seg på greina utenfor kassen. Den virket ikke helt stødig der den satt. Etter en stund kom moderen og overleverte kveldsmaten antagelig en bokfink som gikk ned hel.

Dagen etter var ungen vekk  men kattugla satt som vanlig å voktet kassen. Tenkte ungen satt i nærheten men fant den ikke før om kvelden da det begynte å bli mørkt, da satt den på greina utenfor kassen igjen. Trodde først att det måtte være en annen unge men har ikke funnet mer enn en unge. Nå er ungen ganske mobil den sitter mye sammen med moderen i skogen i nærheten av kassen. Om kvelden høres intense tiggelyder. 

Det har vært en fin opplevelse å kunne følge uglefamilien dag for dag hele våren. Neste år monterer jeg muligens ett lite video kamera i kassen slik at familielivet kan studeres fra innsiden.

Ørnehytta

Det var en dårlig sesong i ørnehytta. Veiarbeid i nærområde til foringsplassen, stengte veier og mye dårlig vær gjorde foringen vanskelig.
Både kongeørna og havørna har vært fraværende store deler av vinteren.
Noen bilder er det imidlertid blitt. Det meste rene artsportretter

I slutten av februar fikk jeg låne ørnehytta til Rolf Selvig der aktiviteten var begynt å ta seg opp. Både kongeørna og havørna var aktive i tillegg til en ung hønsehauk som daglig kom på foringsplassen.
Hønsehauken kom i 9 tiden om morningen og landet på den utlagte måren. Den ”slåss” med måren en times tid, måren var imidlertid som limt til bakken. Ikke klarte den å få måren med seg heller ikke klarte den å få hull på pelsen. Det virket som om den til slutt ga opp, resten av dagen ble den sittende oppå måren og brukte den til fotvarmer.

Utpå ettermiddagen kom ei ung kongeørn og jaget hønsehauken opp i et tre.
Kongeørna angreip måren og etter en intens og ujevn kamp var det etter en times tid bare noen skinnflysser igjen av måren.

Foringsplassen samler også en del ravn.
Når den studeres på nært hold blir man fasinert av dens svarte metallglinsende fjærdrakt som skinner i  blått og pupur. I disse dager er kurtisen i full gang med mange rare lyder, parallellflyging og nebb gnikking som minner om dype tunge kyss.

Rovfugler på Jæren.

Jæren er overvintringsområde for flere av våre vanligste rovfugler.
Her er det som regel rikelig tilgang på mat.
Store flokker med kråkefugler, stær, trost og andefugler overvintrer også her.
Utover vinteren svekkes en del av disse og blir et lett bytte for hønsehauken og jaktfalken.
Hønsehauk og musvåk er vel de mest tallrike men både myrhauk, fjellvåk, jaktfalk, tårnfalk og dvergfalk observeres ofte.
En del av disse rovfuglene da spesielt hønsehauk og våkene er relativt lette å få ned på utlagt åte.
Med så mange rovfugler samlet blir det ofte krangel om maten noe som skaper muligheter for fotografen til å forevige slåsskamper, fuglenes adferd og kropsspråk.

Hønsehauken betraktes normalt som en skogens jeger men her på Jæren er den tvunget frem i åpent lende, den er tøff og enkelte individer tåler ganske mye av forstyrrelser før de forlater bytte.

Musvåken er mer forsiktig, men enkelte individer klarer å jage hønsehauken fra åte.
Mens hønsehauken er spesialist på ribbing av fugl så venter helst musvåken til hauken er ferdig med ribbinga før den jager den bort.

Jaktfalken går ikke ned på utlagt åte den er en dyktig jeger og slår byttet i flukt.
I det flate terrenget på Jæren bruker den gjerne gjerdepåler som utkikspunkt.

Havørna har også funnet ut at det er bra med mat her og det observeres stadig flere utover vinteren.