Hønsehauk på tiurleik

Våren var sein i år  det var nesten full vinter til langt ut i april, det var nok årsaken til at ”høneuka” kom en uke senere enn vanlig. Kattugla lå også etter skjema med nesten 3 uker men nå ligger det 2 egg i kassen.

Det var bare 10 -12 røyer på leiken i år mot 20 i fjor. Sjefen på leiken hadde full kontroll på de 2 andre  tiurene. De ble straks jaget når de forsøkte å nærme seg leiken, det ble nesten aldri slåsskamper de var livredde når han kom.

Hønsehauken var mer plagsom for ham. Når den dukket opp stivnet røyene og ble stående urørlige  i lenger tid til de som på signal hev seg på vingene og forsvant ut av leiken. Sjefen sto igjen med oppblåst fjærdrakt og senkede vinger klar til kamp.

Hønsehauken sitter i et tre noen meter unna, den gjør et par angrepsforsøk  der den kommer mot tiuren med beina senket uten at tiuren viker. Hønsehauken gir opp og forsvinner, leiken er over for denne dagen.

Vandrefalken

Jeg  har lenge hatt ønske om å  finne en vandrefalk lokalitet i nærmiljøet.

I år lyktes det, ved en tilfeldighet fikk jeg vite om en ørne observasjon på en plass som jeg var sikker på ikke var tilholdssted for ørn. Det viste seg å være riktig. Etter å ha tatt ”ørna” i nærmere øyesyn viste det seg å være vandrefalk.

Fra å være nærmest utryddet på 70 tallet er bestanden nå økende.

Gamle hekkeplasser som har stått tomme i over 40 år tas nå i bruk.

Vandrefalkene hadde fått frem en unge som hadde forlatt reirhylla og var begynt å fly rundt i fjellveggen og i område rundt. Jeg fulgte med falkene i teleskopet og i løpet av 2 uker  med 2-3 timers observasjon hver dag fikk jeg kartlagt utkikkspunkter  og ribbeplasser.

Etter en stund visste jeg hvor de hadde de mest brukte plassene der ungen ble matet og senere fikk overlevert byttet fra foreldrene.

En av de voksne vandrefalkene satt alltid i nærheten og fulgte med ungen.

Ei havørn som uforvarende kom for nær fjellveggen ble øyeblikkelig angrepet av begge de voksne falkene, havørna endret kursen og kom seg unna.

Til slutt var det ei fjellhylle som skilte seg ut, den var i enden av fjellveggen og helt på toppen. Den ble brukt som ribbeplass og utkikkspunkt for både for ungen og de voksne.

Etter et par rekognoseringsturer opp i fjellet fant jeg en grei vei opp og plass til å sette opp et lite telt med utsikt til fjellhylla i en avstand på 14-15 m. Det skulle også være mulig å komme frem til teltet uten å bli observert hvis falkene var på fjellhylla, noe som i ettertid viste seg å være vanskelig (falkeblikk). Senere gikk jeg opp i mørket.

Det var tydelig att fjellhylla var mye brukt, det var dun og avrevne vingefjær over hele hylla. Mye av fjærene stammet fra kråker som det er en del av i område.

Første dag i teltet så jeg ikke noe til falkene. Neste dag kom den unge vandrefalken ned på hylla den fant ei delvis ferdig ribbet kråke som den gikk i gang med å spise. Den satt på hylla og spiste i over en time før den pusset nebbet og gikk ytterst på fjellhylla og beundret utsikten. Jeg satt igjen med nesten 200 bilder.

Det å sitte så nær en vandrefalk som ribber og fortære bytte uten att falken reagerte på mitt nærvær eller lyden fra kamera var en fasinerende opplevelse.

Noen dager senere kom en av de voksne ned på hylla og satt seg til å ribbe ei kråke så fjæra føk.

Jeg våget ikke å bevege objektivet da denne vaktsomme fuglen ville observert den minste bevegelse. Jeg flyttet bare fokuspunktet i kamera slik att jeg fikk fokus på hodet.

Tiurleiken

I år samlet det seg ekstra mange røyer på leiken, opp mot 20 stykker de siste dagene.

Sjefen hadde hele tiden full kontroll på leiken og de 4 konkurrentene ble grundig jaget bare de nærmet seg kollen som leiken foregikk på. 

Noen dager i begynnelsen av høneuka var hønsehauken på besøk i 8 -9 tiden om morgningen. Dette skjedde flere dager på rad noe som forårsaket en brå slutt på leiken disse dagene.

Fra 18-19 frem mot 24 april økte det på med røyer. Den 24 april kulminerte det, mens det tidligere bare hadde vært noen få paringer satte han nå i gang med rene orgiet.

Mellom paringene måtte han jage konkurrentene som var blitt merkbart mer pågående.

Det var tydelig att dette tok på kreftene, når det nærmet seg 11 tiden på formiddagen var det så vidt han klarte å bestige røyene og konkurrentene fikk mer eller mindre fritt spillerom.

Den siste røya ga han opp, hun ble stående igjen på leiken mens han ruslet gryntende forbi teltet mitt og forsvant i skogen.

Vaktsomme blikk, hønsehauken har besøkt leiken flere ganger men denne gangen var det nok bare falsk alarm.

Ørn

En ny dag i ørnehytta.

Våknet om morgningen og kikket ut, det var lett snøvær det hadde nok snødd tidligere på natten for foringsplassen var dekket med ett 2-3 cm. tykt snølag.

Det var for sent å gå ut og børste snøen av rådyret, ravnen var allerede begynt å gi lyd fra seg.

Før det var skikkelig foto lys landet den første ørna, en ung kongeørn som fort fant åte under snøen, den hadde nok vært her før.

En halv time senere landet neste ørn, en ung havørn som straks gjorde krav på foringsplassen.

I timene som fulgte landet en eldre kongeørn og en voksen havørn. Det ble mye krangling og slåssing så de fikk liten tid til å spise, ravnene holdt seg klokelig på avstand, de kom ikke ned før den voksne havørna landet og jaget vekk de andre ørnene.

Det ble en av de bedre dagene i ørnehytta siste ørn forlot ikke foringsplassen før det var helt mørkt.

Så kom sjefen på foringsplassen, da ble det orden slik at kråker og ravn våget seg tilbake