Orreleiken

Tradisjonen tro ble det en tur på orreleik i år også og som tidligere ble det på 1.mai.
Leiken ligger i Suldal. Turen opp er bratt, med 500 høydemeter å forsere og med en ryggsekk som er alt for tung blir ikke noen vanlig søndagstur denne gang heller.

I år hadde jeg med meg en fotokamerat på turen, en riktig ”byas” uten noen annen grunntrening enn noen makelige fototurer på jærstrendene og 3 dager i kamuflasje.
Det ble en tur som nok kommer til å sitte i beina hans en stund.
Vi kom oss opp på leiken selv om det tok dobbel så lang tid som normalt.

Etter at teltene var satt opp rigget jeg opp mikrofon for å ta opp lyd. Da det var ca. en time igjen til kveldsleiken krøp vi inn i teltene. Jeg monterte til lydopptaker og gjorde klar kamera og stativ.
Det gikk ikke lenge før jeg hørte kraftige snorkelyder fra naboteltet, så kraftige at det ville ødelegge eventuelle lydopptak eller i verste fall skremme orren når den kom.
Det landet 5-6 orrhaner som som begynte å spille, først litt forsiktig akkompagnert av snorkelyder fra teltet. Etter en stund når alle orrhanene spilte for fullt stanset snorkingen, det ble for mye bråk selv for en dødstrett ”byas”, han fikk med seg slutten av kveldsspillet.
Neste morgen kom det 6-8 orrhaner og 4-5 høner ned på leiken, en liten reduksjon fra tidligere år da det har vært 10-14 orrhaner.
Det ble ikke så mange gode bilder denne gangen da spillplassen hadde flyttet seg litt i forhold til tidligere år. Bildene jeg hadde planlagt tatt med vidvinkel og med snødekte fjell i bakgrunnen får vente til neste år.