Hjort og sangsvaner

Våren er på vei men isen på det lille tjernet er gjenstridig, normalt skulle den vært borte nå.

Det har dannet seg en smal råk langs land der en liten bekk renner ut i tjernet.

Sangsvaneparet som pleier å raste her har allerede vært her i noen dager. De beiter på vannplanter i den smale råka.

Sangsvanene er sky men de tolererer hjorten som går og beiter på myra og ute på isen bare noen få meter fra dem.

Det er fremdeles frost i bakken men i myrkanten langs tjernet begynner det å tine. Her ser det ut til at hjorten finner noen delikatesser som står igjen fra i fjor.

Elvesnella som stikker opp av isen ser ut til å falle i smak.

En liten boksekamp mellom hjortekollene.

Ørnehytta

Det var en dårlig sesong i ørnehytta. Veiarbeid i nærområde til foringsplassen, stengte veier og mye dårlig vær gjorde foringen vanskelig.
Både kongeørna og havørna har vært fraværende store deler av vinteren.
Noen bilder er det imidlertid blitt. Det meste rene artsportretter

I slutten av februar fikk jeg låne ørnehytta til Rolf Selvig der aktiviteten var begynt å ta seg opp. Både kongeørna og havørna var aktive i tillegg til en ung hønsehauk som daglig kom på foringsplassen.
Hønsehauken kom i 9 tiden om morningen og landet på den utlagte måren. Den ”slåss” med måren en times tid, måren var imidlertid som limt til bakken. Ikke klarte den å få måren med seg heller ikke klarte den å få hull på pelsen. Det virket som om den til slutt ga opp, resten av dagen ble den sittende oppå måren og brukte den til fotvarmer.

Utpå ettermiddagen kom ei ung kongeørn og jaget hønsehauken opp i et tre.
Kongeørna angreip måren og etter en intens og ujevn kamp var det etter en times tid bare noen skinnflysser igjen av måren.

Foringsplassen samler også en del ravn.
Når den studeres på nært hold blir man fasinert av dens svarte metallglinsende fjærdrakt som skinner i  blått og pupur. I disse dager er kurtisen i full gang med mange rare lyder, parallellflyging og nebb gnikking som minner om dype tunge kyss.