Rovfugler på Jæren.

Jæren er overvintringsområde for flere av våre vanligste rovfugler.
Her er det som regel rikelig tilgang på mat.
Store flokker med kråkefugler, stær, trost og andefugler overvintrer også her.
Utover vinteren svekkes en del av disse og blir et lett bytte for hønsehauken og jaktfalken.
Hønsehauk og musvåk er vel de mest tallrike men både myrhauk, fjellvåk, jaktfalk, tårnfalk og dvergfalk observeres ofte.
En del av disse rovfuglene da spesielt hønsehauk og våkene er relativt lette å få ned på utlagt åte.
Med så mange rovfugler samlet blir det ofte krangel om maten noe som skaper muligheter for fotografen til å forevige slåsskamper, fuglenes adferd og kropsspråk.

Hønsehauken betraktes normalt som en skogens jeger men her på Jæren er den tvunget frem i åpent lende, den er tøff og enkelte individer tåler ganske mye av forstyrrelser før de forlater bytte.

Musvåken er mer forsiktig, men enkelte individer klarer å jage hønsehauken fra åte.
Mens hønsehauken er spesialist på ribbing av fugl så venter helst musvåken til hauken er ferdig med ribbinga før den jager den bort.

Jaktfalken går ikke ned på utlagt åte den er en dyktig jeger og slår byttet i flukt.
I det flate terrenget på Jæren bruker den gjerne gjerdepåler som utkikspunkt.

Havørna har også funnet ut at det er bra med mat her og det observeres stadig flere utover vinteren.

Reinsdyr i brunst

Reinsdyra tilhører en liten stamme som holder til i ett isolert fjellområde i Suldal.
Selv om stammen ikke er blitt jaktet på i de senere år ser det ut som om den er i ferd med å dø ut. Fant 4 bukker som var i gang med å avgjøre styrkeforholdet. Kampene så ikke så alvorlige ut enda. Det blir nok hardere når simlene kommer.

Svalbard

Det er nå 14 dager siden jeg kom hjem fra en fantastisk tur til Svalbard.
Det var godt å komme hjem å få fast fjell under beina etter en uke om bord i M/S Stockholm.
Turen er så godt beskrevet på Kjartan Trana`s blogg att det trenger ikke jeg gjøre igjen.
Det tok litt tid å gå gjennom alle bildene her kommer imidlertid ett lite utvalg.

 

Hakkespetter på foringsplassen.

Ferietid på hytta med besøk av familie og venner er ikke den beste tiden å drive med sære fotoprosjekter. Noen timer inn i mellom på foringsplassen betraktes likevel ikke som asosialt.

Har gjennom vinteren og våren hatt gjevnlig besøk av flaggspett, gråspett og noen få besøk av hvitryggspett på foringsplassen. Flaggspetten kom for en uker siden med 2 unger.
Det er ikke det største behovet for kosttilskudd på denne årstiden men det er morsomt å få besøk av flaggspetten sammen med ungene å få observere matingen.
Har foret med gammelt brød tilsatt matfett. Brødet kuttes i små terninger og helles i en gryte med smeltet fett. Det hele blandes godt sammen og presses ned i en gammel fuglekasse uten front.

Blandingen må presses godt sammen slik at det blir en kompakt masse, da varer den en stund. Kassen henges opp når fettet er stivnet. Blandingen kan også tilsettes andre ting som frøblandinger og nøtter. Dette blir en kjempemeisebolle som varer en stund.
Dette er veldig populær mat både for spetter og meiser.

 
 
   

Ønskes levende bilder er det bare å lage en ramme rundt kassen. 

Hubro

Hubroen er vanskelig å få ned på utlagt åte men noen ganger lykkes det.
Hubroen er vanligvis nattaktiv men når nettene blir korte og hubroen har sultne unger tvinges den til å jakte i deler av døgnet da det fremdeles er litt fotolys.

Hubroen dukker opp mellom kl. 22 og 23 om kvelden og kommer sporadisk hele natten frem til sekstiden om morningen.

Det er fantastisk å sitte på 10 -12 meters hold å studere denne flotte kraftfulle ugla.
Den bryr seg lite om lyder fra kamera.
Begge foreldrene er aktive med å skaffe mat og flyr i skytteltrafikk mellom ”ribbeplassen” og reirhylla. Hvor reirhylla er er en hemmelighet hubroen har for seg selv.

Hubroen har ikke mange leveområder igjen i regionen. Stadig flere inngrep med skogsveier, hyttebygging og kraftlinjer fortrenger den fra tidligere leveområer.


Selv i naturmangfoldsåret 2010 planlegges det vindmølleparker i de siste større leveområdene for hubroen både på høg-jæren og i de nordlige deler av fylket.