Jeg har lenge hatt
ønske om å finne en vandrefalk lokalitet
i nærmiljøet.
I år lyktes det, ved en tilfeldighet fikk jeg vite om en ørne observasjon på en plass som jeg var sikker på ikke var tilholdssted for
ørn. Det viste seg å være riktig. Etter å ha tatt ”ørna” i nærmere øyesyn viste
det seg å være vandrefalk.
Fra å være nærmest utryddet på 70 tallet er bestanden nå
økende.
Gamle hekkeplasser som har stått tomme i over 40 år tas nå i
bruk.
Vandrefalkene hadde fått frem en unge som hadde forlatt
reirhylla og var begynt å fly rundt i fjellveggen og i område rundt. Jeg fulgte
med falkene i teleskopet og i løpet av 2 uker med 2-3 timers observasjon hver dag fikk jeg
kartlagt utkikkspunkter og ribbeplasser.
Etter en stund visste jeg hvor de hadde de mest brukte
plassene der ungen ble matet og senere fikk overlevert byttet fra foreldrene.
En av de voksne vandrefalkene satt alltid i nærheten og
fulgte med ungen.
Ei havørn som uforvarende kom for nær fjellveggen ble
øyeblikkelig angrepet av begge de voksne falkene, havørna endret kursen og kom
seg unna.
Til slutt var det ei fjellhylle som skilte seg ut, den var i
enden av fjellveggen og helt på toppen. Den ble brukt som ribbeplass og
utkikkspunkt for både for ungen og de voksne.
Etter et par rekognoseringsturer opp i fjellet fant jeg en
grei vei opp og plass til å sette opp et lite telt med utsikt til fjellhylla i
en avstand på 14-15 m. Det skulle også være mulig å komme frem til teltet uten
å bli observert hvis falkene var på fjellhylla, noe som i ettertid viste seg å
være vanskelig (falkeblikk). Senere gikk jeg opp i mørket.
Det var tydelig att fjellhylla var mye brukt, det var dun og
avrevne vingefjær over hele hylla. Mye av fjærene stammet fra kråker som det er
en del av i område.
Første dag i teltet så jeg ikke noe til falkene. Neste dag
kom den unge vandrefalken ned på hylla den fant ei delvis ferdig ribbet kråke
som den gikk i gang med å spise. Den satt på hylla og spiste i over en time før
den pusset nebbet og gikk ytterst på fjellhylla og beundret utsikten. Jeg satt
igjen med nesten 200 bilder.
Det å sitte så nær en vandrefalk som ribber og fortære bytte
uten att falken reagerte på mitt nærvær eller lyden fra kamera var en
fasinerende opplevelse.
Noen dager senere kom en av de voksne ned på hylla og satt
seg til å ribbe ei kråke så fjæra føk.
Jeg våget ikke å bevege objektivet da denne vaktsomme fuglen
ville observert den minste bevegelse. Jeg flyttet bare fokuspunktet i kamera
slik att jeg fikk fokus på hodet.
8 kommentarer:
Veldig flotte bilder av Vandrefalken. Helt sikkert en spennende opplevelse.
Så spennende Bjørn! Godt forarbeide lønner seg med nydelige bilder, det er deg mer enn vèl unt!
fantastisk fugl, spennende prosjekt, imponerende at du klarte å komme så tett på, lekker serie
Hei Bjørn
Litt av en innsats som lå bak, men så ble det da også noen virkelig lekre bilder av vandrefalken. Gratulerer med de!
Takk Jostein
Det er slike prosjekter jeg liker å holde på med
Men det er ikke altid det gir uttelling.
Takk Kjartan og takk for sist
Har en 3 - 4 prosjekter på gang stort sett hele året. Men det er ikke alle som lykkes. Har i løpet av dette prosjektet fått mye kunnskaper om vandrefalken som kan komme godt med senere.
Hilsen Bjørn
Hei Bjørn.
Dette måtte være en fantastisk opplevelse? og de flotte bildene. En ting er sikkert du fikk uttelling for strevet ditt. Hilsen Knut
Kjempeflotte bilder - imponerende!
Legg inn en kommentar